Historien om Per Aaland As
fortalt av Harald Grytten, 1997

En 28 år gammel nordfjoring kommer til Ålesund

Året er 1942, og i Oslo har den unge Nordfjoringen Per Aaland fra Sandane blitt uten arbeid. Han hadde hatt en stilling i et bilfirma, men i 1942 er der ikke mer å gjøre. Arbeid må han likevel ha, han vil jo ikke gå å slenge. Per kommer etterhvert i kontakt med noen karer fra Ålesund, for å hjelpe til med ledelsen i et firma de driver, Atlantic A/S. Opprinnelig oljeraffineri, men under oljeknapphetens dager gjaldt det å finne andre utveier. Det gjorde Atlantic ved fremstilling av natrium alginat, et stivelsesprodukt som ble brukt til blant annet tannkrem, iskrem og syltetøy. Det gikk ikke så verst med bedriften, men et problem ble stadig mer påtrengende- til produksjonen trengtes det en del elektrisitet, atskillig mer enn det byen elektrisitetsverk kunne levere. I mellomtiden hadde Per Aaland like godt kjøpt firmaet. Og no sto han der aleine, og venta på elektrisitet og lysere tider.

Fra Natrium Alginat til Bil

Men alginat produsenten hadde ikke glemt at det var bilmann han egentlig var, utdanna bilingeniør som det het den gang. Det skulle da virkelig kjøres bil i Norge, Ålesund og Sunnmøre inget unntatt.
Han fikk begynne der han slutta: Aaland tok kontakt med firmaet som han hadde jobba for i Oslo, Kolberg Caspary. Der i gården drev de blant annet med import av REo busser og lastebiler. Og ettersom Aaland før krigen hadde stelt med busser, var det ikke urimelig at han satset i den retningen.

Henvendelsene til Oslo gir positive resultat, og i 1947 blir Per Aaland Automobilforretning etablert. Grunnleggeren var nå blitt 33 år gammel og endelig tilbake i bransjen han var utdanna for og drømte om å gå inn da han flyttet fra hjembygda som 23-åring.

Lett å bli kvitt varene

I motsetning til det Aaland skulle få oppleve om noen år skulle få oppleve, var det store problemet i begynnelsen å skaffe nok biler til kundene. Biler fortsatte å være rasjonert til lenge etter krigen, man måtte søke om kjøretillatelse, og man måtte ha gode viktige grunner til å få en slik tillatelse. Under sånne omstendigheter var det lett å bli kvitt varene sine.

I den første tida, når det var lite å selge, sysla de både med bygging og ombygging av busser og privatbiler i verkstedet på Atlantic. Firmaet skaffa seg erfaring og godt omdømme gjennom det som ble levert. Et omdømme som også gikk over på ferdigprodukta som blei solgt etterhvert som det kom noe nytt å selge.  

REO er nevnt. Seinere kom Hudson privatbiler fra samme importør, Kolberg Caspary i Oslo. Deretter fulgte agenturer for Hillmann, Hunter og Commer, disse også fra Kolbergv Caspary, om noen år dessuten agenturer for Mazda.

Da er vi kommet til 1967, og bilene har vært frigitt siden 1960, det vil si at det trengs ikke lenger noen kjøpetillatelse. Men før vi har nådd så langt, har Aaland Automobilforretning solgt riktig bra med Moskowitch “Moskvavits” som vittige tunger kalte dem- en russiskprodusert personbil med nedslagbare fortseter, og var hovedmerket heilt til den europeiske delen blei oppkjøpt av PSA (Peugeot og Citroën) i 1982. I 1980 hadde Aaland fått agenturet for Citroën, i 1982 for Subaru og i 1984 for Honda. I perioden fra 1970 til 1980 hadde firmaet agenturer for Magirus lastebiler. Under 50 år jubileumsåret 1997 hadde Aaland Bil agentur for Honda og Citroën, og sa da, som det er lov å si uten å rødme: Vi har beholdt det beste!
 

Fra Sjukehusgata til Fremmerholen

Som vi allerede har lest ble Sjukehusgata 1 den første adressa for firmaet til Per Aaland. Det vil si vi havner nede ved sjøkanten mellom Ysteneset og Fagervika, så nært sjøen som næringsbygninger helst burde ligge den gangen så mye av all frakt og transportasjon gikk sjøvegen. Nærheten til sjøen ble tydelig nok på stormdager når sørvesten piska opp sjø og tare, og alt flyttbart gods langt på land- og helst inn i første etasje på Atlantic! Det var på slike dager verkstedsarbeidet måtte starte med tare spading og anna opprydding.

Verre var det at den gamle bygningen til Atlantic var blitt for liten, og det var ikke så lett å få bygd noe nytt i tillegg. Lenge etter krigen var det praktisert strenge restriksjoner på all nybygging, og når først formalitetene endelig var i orden, kom et enda større problem: å skaffe materialer. Men det lyktes i alle fall omsider å få opp et tilbygg, såpass at den værste plassmangelen ble avhjulpet.

Dette var i 1952/53. Noe særlig mer utbygging blei det så ikke, selv om det kunne være stort behov for det og mye på tale. Saka var den at firmaet holdt til i et område som var regulert til offentlige formål. Meininga var at Raumabanas forlengelse skulle komme her i en trasé langs sjøen der blant annet gamle Atlantic lå, og dette hindra videre utbygging for automobilforetninga.

Men som Per Aaland senior sier: Jernbana slutta jeg fort å frykte. Større trussel synes jeg det var at de begynnte å snakke om Innfartsvegen til Ålesund.

Og da den nye Innfartsvegen kom på tegnebrettet i 1970-åra, måtte Aaland se seg om etter nye lokaler. Etter at flere alternativ var vurdert, blei ei tomt på fem mål i Fremmerholen valgt. Og her tok anleggelsen av et forretningsbygg på  2.300 kvadratmeter til i 1974. Tre år etter, våren 1977, flytta firmaet inn i nybygget.

Gamle ærverdige Atlantic ute i Sjukehusgata ble revet etter flyttinga. Og hvis det er noen som lurer på hvor bygningen sto, så kan tomta nærmest bestemmes til rundkjøringa under broa ved innslaget til de undersjøiske tunnelene.

Opp og ned, men heldigvis mest opp

I løpet av 50 år i bilbransjen er det klart at det har gått både opp og ned med forretninga. Svingningene i markedet har så menn heller ikke Aaland sitt bilfirma vært forskåna fra å føle virkningene av. Det vil si at det har vært tøffe tak fra tid til annen.

Det lave nivået bilsalget lå på i perioden 1987 til 1995, satte krefter og nerver på ekstra lang og hard prøve. Stort mer komfortabelt kjentes det ikke når salget var bra, mens inntjeninga lot vente på seg. Det har vært en situasjon man har måttet lære seg til å leve med.

Men siden firmaet  har feiret 50 (og nå 70) år, må det jo tross alt ha gått mest fremover og oppover.

Riktige valg

Dermed må det være grunn til å tro at den unge nordfjordingen valgte rett da han i 1942 la kursen mot Ålesund. Og like så at han i 1947 forlot alginatet til fordel for biler, det han var utdanna for og hadd mest lyst å drive med.

Siden 1977 har bedriften holdt til i disse lokalene på Brusdalsvegen 205 i Fremmerholen. Her finner vi både verksted, delelager og bilsalong.

Aaland Bil holder fortsatt til på samme adresse i Fremmerholen, men mye er skjedd siden de siste årene.. 

Se hvordan det ser ut i våre lokaler på Brusdalsvegen 205 i dag HER.